Hvordan en influencer tjener penger på å promotere klær

En ny type reklame

For bare noen år siden var det reklame på TV og i blader som solgte mest klær. I dag er det annerledes. Nå er det personer på Instagram, TikTok og YouTube som påvirker hva folk kjøper. De kalles influencere, og de har blitt en viktig del av motebransjen.

Influencere tjener penger ved å promotere klær fra ulike merker. De viser frem klærne i bilder, videoer og innlegg, og får betalt for det. Noen får også gratis klær eller provisjon når folk kjøper via lenkene deres.

Dette virker enkelt. Men bak ligger det mye arbeid, planlegging og forhandling.


Hva betyr det å promotere klær?

Å promotere klær betyr at en influencer viser frem, anbefaler eller bruker klær fra et merke, slik at følgerne deres blir interessert.

Det kan skje på mange måter:

  • Et innlegg på Instagram der de har på seg en ny genser.
  • En video på TikTok der de viser et antrekk.
  • En YouTube-video med «prøv-på-haul».
  • En rabattkode i en story.

Når følgerne ser dette, blir de påvirket. Mange vil kjøpe det samme for å få samme stil. Det er her pengene kommer inn.


Ulike måter influencere tjener penger på klær

Det finnes flere inntektskilder for en influencer som promoterer klær. Her er de vanligste:

1. Betalte samarbeid

Et merke betaler influenceren for å lage innhold der klærne vises frem.
Summen varierer stort. En liten norsk influencer med 10 000 følgere kan få 500–2000 kroner for et innlegg. En kjent influencer med 100 000 følgere kan få 10 000–50 000 kroner eller mer per kampanje.

Store profiler, som Sophie Elise eller Isabel Raad, kan ta over 100 000 kroner for en kampanje.

Betalingen bestemmes av:

  • Hvor mange følgere man har.
  • Hvor mange som faktisk engasjerer seg (liker, kommenterer, deler).
  • Hvilket image influenceren har.
  • Om merket får bruke innholdet videre i reklame.

2. Provisjon (affiliate-markedsføring)

Mange klesmerker bruker affiliate-lenker. Det betyr at influenceren får en liten prosentandel av salget når noen klikker på lenken deres og kjøper klær.

Typisk ligger provisjonen på 5–15 % av prisen.
Et eksempel: Hvis noen kjøper klær for 2000 kroner via lenken, får influenceren kanskje 200 kroner.

I Norge er dette vanlig på nettsteder som NA-KD, Bik Bok, Nelly, Zalando og Boozt.

Noen influencere tjener faktisk flere titusen kroner i måneden bare på slike lenker, spesielt i perioder som Black Week og jul.

3. Gratis produkter

Når en influencer er mindre kjent, får de ofte klær gratis i stedet for penger.
Dette kalles barteravtale. Merket sender klærne gratis, og influenceren legger ut bilder eller videoer i retur.

Det er vanlig i starten. Etter hvert som profilen vokser, kan man kreve betaling i tillegg.

4. Egen kleskolleksjon

Mange større influencere lager etter hvert sin egen kleskolleksjon i samarbeid med et merke.
Da får de en prosent av salget eller en fast sum.

Eksempler:

  • Emma Ellingsen har laget kolleksjoner med Gina Tricot.
  • Isabel Raad har samarbeidet med Bubbleroom.
  • Hedda Skoug har hatt samarbeid med flere norske merker.

Når en slik kolleksjon selger godt, kan inntektene bli store.

5. Eget klesmerke

Noen går enda lenger og starter sitt eget merke.
Da får de både fortjenesten fra salget og markedsføringsverdien.

Eksempler på dette:

  • Kristine Ullebø lanserte sitt eget klesmerke.
  • Flere norske influencere selger egne merch-plagg, som gensere og hettejakker med logoer.

Hvorfor merker vil betale influencere

Klesmerker betaler gjerne influencere fordi det virker.
Ifølge undersøkelser fra Norge (Ipsos 2024) sier 42 % av unge mellom 15 og 29 år at de har kjøpt klær etter å ha sett det hos en influencer.

Reklame fra influencere føles mer personlig. Det virker som en anbefaling fra en venn, ikke som vanlig reklame.

For et klesmerke er dette gull verdt.
De kan nå ut til tusenvis av unge mennesker på en dag – uten å betale for store reklamekampanjer på TV eller i aviser.


Hvordan et samarbeid foregår

Et samarbeid følger ofte en fast prosess:

  1. Kontakt
    Enten tar merket kontakt med influenceren, eller influenceren sender en forespørsel til merket.
  2. Forhandling
    De blir enige om hva som skal lages – for eksempel tre innlegg og én story. De avtaler pris, leveringsdato og hva slags klær som skal vises.
  3. Produksjon
    Influenceren får klærne tilsendt, planlegger bilder eller video, og lager innhold.
  4. Godkjenning
    Merket ser over innholdet før det legges ut. Noen ganger må ting endres, for eksempel hvis en logo ikke vises tydelig nok.
  5. Publisering
    Innholdet legges ut, ofte med en merking som “annonse” eller “reklame” (det kreves av Forbrukertilsynet i Norge).
  6. Rapportering
    Etter kampanjen sender influenceren statistikk – hvor mange så innlegget, hvor mange klikket på lenken, og så videre.
  7. Betaling
    Til slutt får influenceren betalt.

Regler og krav i Norge

I Norge har Forbrukertilsynet klare regler for influencere som reklamerer.
Alt betalt innhold må merkes tydelig. Det holder ikke å skrive «samarbeid» eller «takk til X». Man må skrive «annonse» eller «reklame».

Dette er for å beskytte forbrukerne. Folk skal vite når noe er ekte anbefaling, og når det er betalt markedsføring.

Dersom en influencer bryter reglene, kan de få advarsel eller bot.
I 2022 fikk flere norske profiler beskjed om å endre merkingene sine.


Hvordan influencere bygger merkevaren sin

For å kunne tjene penger på klær, må en influencer ha tillit og troverdighet.
Følgerne må føle at personen virkelig liker klærne, ikke bare gjør det for penger.

Det tar tid å bygge opp. De fleste begynner med små innlegg, kanskje på rommet hjemme, uten profesjonelt kamera.

Over tid lærer de hva følgerne liker, hvordan de skal bruke lys, redigere videoer og skrive tekster som føles ekte.

Når de får mange følgere, blir de interessante for merker.

De mest suksessfulle har også en tydelig stil.
Noen er sporty, andre minimalistiske, og noen fargerike.
Det viktigste er at følgerne vet hva de kan forvente.


Eksempel: En norsk influencer

La oss se på et tenkt eksempel:
Sara, 22 år fra Oslo, har 25 000 følgere på Instagram og 15 000 på TikTok.

Hun legger ut antrekk hver dag, gir stylingtips og snakker om bærekraftige klær.

Et norsk klesmerke kontakter henne for å promotere sin høstkolleksjon.
Avtalen blir slik:

  • Hun får 10 000 kroner for tre innlegg og tre stories.
  • Hun får også klær for 4000 kroner.
  • Hun bruker rabattkode “SARA10” som gir følgerne 10 % avslag.

Etter kampanjen viser tallene:

  • 25 000 så innlegget.
  • 600 klikket på lenken.
  • 50 personer kjøpte klær.

Merket solgte klær for 60 000 kroner på grunn av kampanjen.
De tjente altså mye mer enn de betalte.

For Sara ble det både inntekt og mer synlighet.


Hva kreves for å lykkes

Å tjene penger som influencer handler ikke bare om følgere.
Det krever flere ting:

1. Jevn aktivitet

Man må legge ut jevnlig. Gjerne flere ganger i uka. Algoritmene belønner de som er aktive.

2. God kommunikasjon

Influencere som svarer på meldinger og kommentarer, bygger lojalitet.

3. Ekte engasjement

Følgerne merker fort om noe er falskt. Det lønner seg å kun promotere merker man faktisk liker.

4. Kunnskap om foto og video

Lyset, vinklene og redigeringen gjør stor forskjell. Et dårlig bilde kan ødelegge en kampanje.

5. Profesjonalitet

Man må kunne holde avtaler, svare raskt og levere til tiden. Merker vil ikke jobbe med folk som ikke følger opp.


Hvor mye kan man tjene?

Inntektene varierer enormt.

Små influencere (micro-influencere) med 5–20 000 følgere kan tjene noen tusenlapper i måneden.

Mellomstore influencere med 50–100 000 følgere kan tjene 30–100 000 kroner i måneden hvis de jobber aktivt.

Store profiler med flere hundre tusen følgere kan tjene millionbeløp i året.

Ifølge Skatteetaten må alle inntekter føres som næringsinntekt, og mange har eget enkeltpersonforetak.


Norske tall og trender

Ifølge tall fra Influencer Marketing Hub (2024) bruker norske bedrifter nå over 300 millioner kroner i året på influencer-reklame.

Over 70 % av norske jenter mellom 15 og 25 år sier de følger minst én influencer for klesinspirasjon.

TikTok har vokst raskest. Norske profiler som Thea Korneliussen og Amalie Olsen når flere hundre tusen seere på videoer om klær.

Det viser at klær og mote er en av de mest lønnsomme nisjene.


Bærekraft og kritikk

Selv om mange beundrer influencerne, får bransjen også kritikk.
Noen mener at de fremmer overforbruk og fast fashion.

Flere norske profiler har derfor begynt å snakke om bærekraftige valg, gjenbruk og vintage-klær.

Influencere som viser at de bryr seg om miljøet, får ofte mer respekt.
Et eksempel er Jenny Skavlan, som lenge har vært kjent for redesign og bruktklær.

Bærekraft har blitt en ny trend også i reklame, fordi forbrukerne ønsker mer bevissthet.


Risikoen ved å være influencer

Det kan se glamorøst ut, men det er ikke risikofritt.

  • Inntektene kan svinge. Noen måneder kommer det mange oppdrag, andre måneder nesten ingenting.
  • Kritikk i kommentarfelt kan være hard.
  • Konkurransen er stor. Det finnes tusenvis som prøver å leve av dette.

For å lykkes må man derfor bygge noe mer enn bare følgere. Man må bygge et personlig merke som varer over tid.


Hvordan en kampanje kan se ut i praksis

Et typisk norsk samarbeid kan se slik ut:

Influencer: Maria Hansen
Følgere: 45 000 på Instagram
Merke: Nelly
Kampanje: Sommerkjoler 2025

  • Maria får 15 000 kroner for tre innlegg og to stories.
  • Hun får tilsendt fem kjoler.
  • Hun lager bilder utendørs i sollys og skriver tekster som:
    “Elsker denne kjolen fra @nellycom 🌸 Koden MARIA20 gir 20 % rabatt!”

Resultat etter tre dager:

  • 70 000 visninger
  • 1 200 klikk
  • 80 kjøp

Nelly er fornøyd og booker henne til neste kampanje.


Fremtiden for klesreklame via influencere

Det er ingen tvil om at dette vil fortsette å vokse.
Influencer-markedsføring er nå en fast del av klesbransjen.

Men formen endrer seg.
Der det før holdt med pene bilder, krever følgerne nå autentisitet. De vil se ekte liv, ikke bare perfekte poseringsbilder.

I 2025 ser man også mer bruk av AI og virtuelle prøverom, der influencere kan vise klær digitalt på seg selv.

Samtidig blir små, lokale influencere mer populære. Mange norske merker velger heller 10 mindre profiler fra ulike byer enn én stor landsdekkende.
De får mer ekte kontakt med publikum.


Et siste eksempel: Fra hobby til fulltidsjobb

Ta for eksempel Camilla fra Bergen, som startet med å legge ut antrekk for moro skyld i 2020.
Hun hadde under 1000 følgere. Hun brukte klær fra H&M og Cubus, og skrev små tekster om hvordan hun mikset klær billig.

Et halvt år senere begynte små merker å sende henne klær.
Etter to år hadde hun 50 000 følgere og fast samarbeid med Zalando.

I dag lever hun av dette.
Hun tjener rundt 50 000 kroner i måneden, og jobber fulltid med foto, video og samarbeid.

Hun har til og med fått seg egen fotograf og regnskapsfører.

Alt startet med lidenskap for klær – og hardt arbeid.


Hva dette betyr for unge som drømmer om å bli influencere

For mange unge virker dette som en drømmejobb.
Man får jobbe med mote, reise, ta bilder og være kreativ.

Men det er viktig å forstå at det er et reelt yrke.
Man må kunne markedsføring, økonomi, juss og sosiale medier.

De som lykkes, er de som tenker langsiktig:

  • De bygger tillit.
  • De holder avtaler.
  • De utvikler en unik stil.

Da kan man faktisk leve godt av å promotere klær – helt lovlig og profesjonelt.


Oppsummering

En influencer tjener penger på klær gjennom:

  • Betalte samarbeid
  • Provisjon fra lenker
  • Gratis produkter
  • Kolleksjoner
  • Egne merker

Merker betaler fordi det fungerer. Folk kjøper når de ser klær på noen de liker og stoler på.

I Norge har dette blitt en stor industri, og stadig flere lever av det.
Men bak bildene ligger mye arbeid, strategi og ansvar.

Til syvende og sist handler det om troverdighet – og evnen til å inspirere folk til å finne sin egen stil.